Kongen har gått av med pensjon, lenge leve kongen!

Khabib Nurmagomedov har sagt at han ikke er interessert i å gå flere kamper etter farens bortgang. Ubeseiret med 29-0 har han holdt tittelen siden april 2018 i den dypeste divisjonen i MMA, 70 kilo. Det finnes kritikk som kan rettes mot han.

Han forsvarte tittelen kun 3 ganger på 2,5 år. Men dette er ikke uvanlig for mestere i UFC. Der utfordrere hele tiden må bevise seg igjen og igjen ved å prestere i buret kan en mester ta seg mer tid til å lege skader og hente seg inn igjen etter tøffe matcher og ikke minst tjener man ofte som mester mer på å kun være regjerende tittelholder enn på å hva man får i prispenger i UFC. Om millionene likevel renner inn uten at du går kamp så er det lite insentiv til å ta risikable kamper altfor ofte. Toppen av karrieren er ofte kort og man må tjene inn det man skal ha som økonomisk trygghet resten av livet på noen korte måneder eller år. Hadde tittelkampene gått om de summene store boksekamper kan skilte med hadde det kanskje vært noe annet.

Noen kritiserer hans record forut for UFC. Med to VM-titler i Combat Sambo i ryggsekken møtte han ganske overkommelig motstand i sine første 16 kamper. Men i de neste tretten i UFC gikk han fra å møte solide veteraner til topp ti- og topp fem-fightere i hver eneste kamp. Ja, han hadde litt bokserecord før UFC, men etter det har ingen kamp vært plankekjøring. Og blant den jevne fan så appellerer ubeseirede fightere stort. Man kan diskutere dette frem og tilbake, men boksesportens laserfokus på ubeseirede fightere understreker dette poenget.

Andre sammenligner han med Jones og hans mange tittelforsvar, men 70-kilosdivisjonen er uten tvil en både teknisk og fysisk mye dypere divisjon og Khabib har heller aldri vært suspendert for «vitaminer».

Så Khabib er den klare kongen av MMAs beste divisjon, men han sier han nå er pensjonert.

Hvem er så kronprinsen?

Khabib nevner selv Conor, Poirier og sin egen treningspartner Islam som de tre beste etter han.

Conor tok jo tittelen som kjent i 2015 tittelen i 66 kilo og så tittelen i 70 kilo i 2016. Ingen utøver kan sies å være mer karismatisk på godt og vondt enn han i sporten. Den tidligere fattiggutten fra Dublin bokset så mot Floyd Mayweather i et respektabelt tap før han utfordret Khabib om tittelen i århundrets hatmatch. Khabib fikk definitivt Conor til å se menneskelig ut, men det var jo tilfelle med alle Khabib møtte i UFC utenom Tibau.

Nå er Conor tilbake, med ild i øynene igjen og skal møte Louisianas store sønn Dustin Poirier i en rematch om hvem som er toppfighteren i 70 kilo i Khabibs fravær.

De møttes første gang i 2014. Begge var på vei oppover mot toppen. Begge med sin base fra amatørboksing. Men Conor var et presisjonsinstrument, en skalpell stående i forhold til Dustins sluggerstil. Defensivt og offensivt var Conor den bedre fighteren den kvelden og irens drittslenging før kampen påvirket tydelig den hissige cajunen som i sin tid hadde blitt kastet ut av high school for slåssing.

Nå er det en annen Dustin Poirier som kommer til å stå i motsatt side av buret for Conor. Etter tapet mot Conor gikk han på en skrell mot Johnson og ble overkjørt i tittelkampen mot Khabib, men i alle andre kampene sine overbeviste han sterkt mot topp topp fightere. Sluggerstilen med bra grappling som plan B var nå blitt raffinert inn i en metodisk Philly Shell boksestil der han rullet med og blokkerte flesteparten av slagene som kom mot han. Han møtte dog ingen som kunne matche Conors gudegitte blikk, presisjon og slagkraft, men sto i stormen mot tempotornadoen Hollaway og supersluggeren Gaethje uten å visne under presset. Ikke nok med det, han smalt så godt tilbake med sine egne sleggeslag at både Hollaway og Gaethje var på nippet til å sovne helt.

Og Conor har vist sin svakhet i Diaz- og Khabib-kampene. Han er mye mer menneskelig når musklene hans surner og eksplosiviteten hans svinner fra runde 2 og utover. Og Poiriers forbedrede defensive ferdigheter gir han en mye mye bedre sjanse til å ri av nok en storm og komme tilbake.

En meget meget spennende matchup. Conor sier jo selvsagt at han er også en hundre prosent forbedret versjon av seg selv. Men der Dustin har bevist det i kamp har Conor kun 40 sekunder mot en notorisk treg starter uten skuddsikker hake i Cerrone å vise til de siste 2 årene. I samme periode har Dustin knekt Hollaway og Hooker i knallharde fem-runderskamper. Han kan gå distansen. Kan Conor?

Vinneren vil nok uansett enten bli kåret som mester eller førsteutfordrer i divisjonen.

Hva med resten av toppgutta som står i kø?

Islam Makhachev er en utrolig bra bryter med saft i nevene, men Khabibs vurdering av hans egenskaper baserer seg nok på at han er en fast treningspartner. Han er meget meget god, men har til gode å vise det mot en toppfighter og virker ikke å ha den samme «storebroreffekten» Khabib har på sine motstandere der han røsker dem rundtomkring i buret.

Tony Ferguson, den gamle krigerhelten, er nå på 2 strake tap og etter mange heftige kriger og godt på vei mot 40 år er det langt ifra sikkert at han har nok igjen på tanken til å komme seg opp og frem til tittelutfordrerstatus igjen dessverre.

Charles Oliveira, en mye modnere teknisk og mentalt versjon av seg selv er på en 8-kampers seiersrekke der den sublime grapplinga hans har blitt komplementert med mye mer solid bryting og en stadig giftigere thaiboksingstil. Måten han dominerte Ferguson på var sjokkerende og han er nok den egentlige nummer 3 bak Dustin og Conor.

Og selvsagt har vi gruvearbeidersønnen Gaethje fra Arizona. Med muligens de tyngste nevene i divisjonen foruten Conor og en mye mer raffinert stil nå etter sine to KO-tap mot Alvarez og Poirier. Der han før var fullt press fremover med ville sving og de tyngste lave sparkene i 70 kilo har han nå moderert seg ned til en effektiv pressende kontringsfighter som svarer med kombinasjoner på alt motstanderen sender hans vei.

Vi har en vakker og voldsom fightingsesong foran oss i 70 kilo i 2021. Det er kongen på haugen utspilt mellom MMAs råeste utøvere. Og i det fjerne lurer kanskje et comeback for Khabib. Historisk sett har ekstreme vinnerskaller av hans kaliber hatt vanskelig for å gi opp konkurranselivet helt. Netflix på sofaen gir ikke samme adrenalinrush som å gå inn i buret mot en annen av verdens farligste menn.

Vi får se.