Kongen er tilbake

Men stilistisk sett står han ovenfor sin kanskje største trussel.

To utøvere innen MMA-sportens absolutt ypperste elite i den aller dypeste vektklassen, 70 kilo -gullstandarden for MMA både teknisk og fysisk, skal gjøre opp om den gjeveste tittelen. En vektklasse som ble avviklet i UFC fra 2004-06, men som med først BJ Penn, så Edgar, Pettis, McGregor og selvsagt Khabib selv har fostret sportens største navn i moderne tid. Og nå med Gaethjes utfordring om beltet er det ikke bare to av de aller aller beste i divisjonen som skal gjøre opp, men også to arketyper som har dominert sporten nesten siden den aller spedeste begynnelsen.

Brytesportene har jo vist seg å være ekstremt anvendelige i de fleste situasjoner som utspiller seg i buret. Er motstanderen din en bedre stående fighter? Ta han ned på bakken og ta fra han våpnene hans. Er motstanderen din en bedre fighter på bakken? Hold deg på beina og ta fra han våpnene hans. Selv om du ikke klarer å ta ned en bedre stående fighter vil du allikevel gjøre han mer passiv stående utav hans frykt for å åpne seg for nedtagninger. Selv om du ikke klarer å holde deg på beina vil du allikevel gjøre han mye mer fokusert på å kontrollere deg på bakken enn å avslutte deg, da den minste åpning betyr at du kommer deg opp. To av sportens tidlige pionerer representerte hver sin arketype av bryteutøverne som skulle ta MMA-sporten med storm.

Mark Coleman med sine nedtagninger og påfølgende ground-and-pound og låser på bakken:

Don Frye som ofte brukte brytinga si til å holde det stående og sette slag og spark:

De møttes i en brutal affære og bryte-grappleren Coleman slo bryte-bokseren Frye i et stilistisk oppgjør vi skulle få se igjen og igjen oppigjennom årene. Edgar/Maynards tre oppgjør er klassiske eksempler.

Det koster dog masse krefter å bryte ned dyktige motstandere over tre runder og enda mer over fem runder. Bare se på Kevin Lee mot RDA. Og når kreftene tar slutt vil den som er mest kompetent stående ha en massiv fordel. Så brytebokserne Frankie Edgar, Eddie Alvarez, Michael Chandler, Michael Johnnson, Benson Henderson m. fl. hadde stor suksess i haitanken 70-kiloklassen alltid har vært.

Tidligere mester Sean Sherks strategi med nedtagning og kontroll begynte å bli avleggs. Men bryte-bokseren gikk også gjennom en evolusjon i denne perioden da effektive spark ble lagt til i repertoaret. Bryte-kickbokser var nå blitt en mer dekkende term. Til den fremste bryte-grappleren av dem alle ankom UFC. Relativt utestet før han entret verdens største show. Men han var trent av sin far Abdulmanap som hadde ekstensiv bakgrunn fra fristilsbryting og judo og sambo. Khabib trente med sin far som mentor og inkorporerte alle de tre stilartenes teknikker i sitt eget game, men fokuserte sin konkurransekarriere på Combat Sambo der han ble verdensmester i 2009 og 2010 og selvsagt innen MMA der han han ble ubestridt verdensmester i 2018.

På veien mot tittelen kjørte han over bryte-kickbokserne Healy, Johnnson, Iaquinta og Trujillo. Og forsvarte tittelen på dominant vis mot en av divisjonens beste bryte-kickboksere i Poirier.

Men en utrolig jevn kamp mot den gigantiske Tibau viste oss kanskje det eneste som kunne kvalifisere som en svakhet hos Khabib. Han hadde nesten usannsynlig nok kondisjon til å bryte uavbrutt i 5 runder i strekk og et innovativt teknikkapparat som revolusjonerte brytesekvensene i MMA, men når Tibau ble for stor til å flytte på var Khabib plutselig veldig menneskelig.

Og mannen han møter er en klassisk bryte-kickbokser, sannsynligvis den beste vi noen gang har sett av den arketypen, nå som han har gått fra å være en ustoppelig slugger til å bli en kontrollert og kalkulert slagmaskin.

Og kan noen argumentere at Gaethje ikke er en bedre bryter enn Healy? Johnnson? Iaquinta? Trujillo? Poirier? Poirier brøt bare på highschool. Iaquinta på college uten å utmerke seg. Johnnson gjorde det bra i NJCAA, men var liten nok til å kutte ned til fjærvekt. Trujillo var All-American i NAIA, Healy var i Division II på college. Gaethje var Division I All-American. En av de aller beste bryterne i USA på college. Ut av en kvart million aktive brytere på higschool i USA ble Gaethje en av de aller beste av de ca 10.000 som bryter på college... Ikke helt olympisk nivå, men så nært som du kan få det. Og ingen foruten McGregor har hatt like mye ansiktssmeltende kraft i nevene som Gaethje av de Khabib har slått.

Poirier og Alvarez satte nedtagninger på den ville sluggeren som ga vekk hoftene sine konstant i ren offensiv rus, men den nye kalkulerte Gaethje er et helt annet beist å forholde seg til. Og Khabib må respektere den krafta. Det er forskjell på å dykke på hoftene eller beina fra inne i lomma og fra utenfor slagrekkevidde. Det minste lille millisekund med tid ekstra til å reagere på kan være nok for Gaethje til å stoppe ett dykk. Og Gaethjes uttalte taktikk for å stoppe Khabibs bryting og ikke minst press mot buret er konstant fotarbeid ala Alexander Gustafsson.

Det er vanskelig å dykke kraftfullt på beina til en som står på en vinkel ovenfor deg. Alt vil nok avgjøres i den første runden. Klarer Khabib å ta ned og kontrollere Khabib er det begynnelsen på 5 runder med frustrasjon for Justin.

Men om Gaethje forsvarer seg bra nok til at Khabib blir tvunget til å gå stående det meste av kampen er det Khabibs tur til å føle på frustrasjonen og hjelpeløsheten han har påtvunget nesten alle av sine motstandere.

Årets kamp er snart på oss. Hvem tror du vil vinne?